«Et stjålet bilde fra Vesten for å tiltrekke seg oppmerksomhet»
I våre tidligere artikler fortalte vi deg hvordan du kan jobbe med på Windows Server Core 2019 на нашем новом тарифе UltraLight за 99 рублей в месяц. Предлагаем еще один способ использования данного тарифа. На этот раз речь пойдет о том, что лучше выбрать, если вам нужен VPN для ленивых или статический IP адрес, который кстати удобнее использовать вместо Hamachi и всего остального, если очень хочется поиграть в героев или Warcraft 3 по локальной сети. Речь не пойдет о настройке, поговорим о производительности.
Testmetodikk
RRAS og SoftEther ble valgt basert på enkel installasjon, støtte for L2TP-protokollen og GUi-administrasjon.
Для SoftEther и RRAS использовалось подключение по L2TP с общим ключом через стандартные средства Windows. Как установилось, так и было протестировано.
В качестве операционной системы для SoftEther выступает Ubuntu 18.04 LTS, для RRAS Windows Server Core 2019. Все операционные системы перед тестами получили последние обновления на состояние от 21.11.2019.
En andre generasjons virtuell Hyper-V-maskin ble konfigurert med 1 GB RAM og CPU-grenser. Testgruppene ble kjørt i følgende rekkefølge:
På alle 8 kjerner:
- Uten restriksjoner
- 50 % grense
- 25 % grense
- 5 % grense
- 1 % grense
For 4 kjerner:
- Uten restriksjoner
- 50 % grense
- 25 % grense
- 5 % grense
- 1 % grense
Per kjerne:
- Uten restriksjoner
- 50 % grense
- 25 % grense
- 5 % grense
- 1 % grense
Alle VPN-servere brukte standardinnstillingene og hadde NAT aktivert. Alle virtuelle maskiner var plassert på samme vert og samme virtuelle svitsj.
For å evaluere nettverksytelsen ble det utført testing mellom serveren og klienten uten VPN-tilkobling.
Testen ble utført med TamoSoft Throughput Test i TCP-only-modus. «Gjennomsnittsverdier» ble brukt for tabeller og grafer. Data ble samlet inn i 5 minutter og 30 sekunder for hver test.
For å bedre forstå begrensningene til begge implementeringene, la oss først teste den virtuelle svitsj-gjennomstrømningen.

Slik så resultatene ut i testprogrammet. Alle resultatene vil bli samlet i tabeller.
Som vi kan se, er ikke den virtuelle svitsjen en flaskehals i testingen og når nesten den teoretiske grensen på 10 gigabit.

Slik så testnettverket ut fysisk
Resultater:
Per kjerne:


I single-core-disiplinen er begge serverne på nivå.
For 4 kjerner:


For 8 kjerner:


Her ser vi tydelig hvilken løsning som skalerer best med antall kjerner. Ved å redusere ytelsen til hver kjerne, kompenserte RRAS for tapet med antallet kjerner, noe SoftEther ikke gjorde.
System-RAM-forbruk

Mengden RAM som forbrukes av SoftEther økte med antall kjerner, fra 122 til 177 MB, men er fortsatt mindre enn for RRAS.
Selve RRAS-tjenesten veier omtrent 200 megabyte i minne, minus det totale systemforbruket.
Gjennomstrømning under forskjellige forhold

Total gjennomstrømning uten CPU-begrensninger.

Hvis du fortsatt ikke har funnet den riktige løsningen, kan denne tabellen være til hjelp. Den viser den totale gjennomstrømningen i CPU-sulten modus.

Merk at SoftEthers ytelse er høyere på fire og én kjerne enn på åtte. Så lav ytelse er uhørt andre steder, men selve testingen viser hvor godt algoritmen skalerer med antall kjerner.
konklusjon:
Det fungerte ikke å koble til SoftEther med en CPU-begrensning første gang. Jeg måtte først øke grensen, koble til og deretter senke den. Dette begrenser installasjonen i svært tynne miljøer. RRAS logget alltid på umiddelbart.
Hvis du har en maskin med et stort antall kjerner, velg RRAS. For SoftEther kan du bruke fire kjerner. Selv om forfatteren skulle bruke det, ville han bare bruke én kjerne.
Hva og hvor du skal plassere er opp til deg. Hvis du har 99 rubler igjen с Windows Server на борту, оптимальным выбором все же будет именно RRAS.
Kilde: www.habr.com
